Et nytt forskningssenter som ledes av NTNU skal sørge for at norsk metallurgisk industri viderefører sin posisjon som verdensledende innen energieffektiv, miljøvennlig og konkurransedyktig produksjon av materialer. Bak opprettelsen står sentrale norske metallprodusenter.

Norsk metallurgisk industri ligger i verdenstoppen. Helt siden opprettelsen av Elkem i 1904 og Norsk Hydro året etter har forskningsdrevet innovasjon skapt arbeidsplasser basert på fremstilling av metaller verden trenger. Fra april 2015 vil norsk metallurgisk industri samle seg bak SFI Metal Production. SFI står for Senter for Forskningsdrevet Innovasjon og er et program i regi av Norges Forskningsråd. Medlemsbedriftene inkluderer produsenter av ferrolegeringer aluminium og titan, akademia og leverandørindustri.

Forskningsrådet har godkjent søknaden om etableringen av forskningssenteret. Det er planlagt for et åtte år langt løp med et samlet budsjett på 247 millioner kroner. 102 millioner kroner kommer fra industrien selv, 96 millioner kroner fra Forskningsrådet og 50 millioner kroner fra akademia.

Hovedmål:

Bærekraftig innovasjon: Sikre industrien i Norge best mulig forutsetninger for å utvikle nye bærekraftige produkter og stadig mer miljøvennlige og energi- og kostnadseffektive produksjonsprosesser.

Verdensledende forskning: Samle ressurser til å gjennomføre forskning, testing og utprøving i industrielle piloter, for å legge grunnlaget for globalt banebrytende prosjekter.

Industriell vekst: Legge grunnlaget for raskere implementering av teknologiske gjennombrudd og sikre en mer helhetlig utnyttelse av disse i et samlet produksjonsløp. På denne måten skape konkurransemessige fortrinn, som gir grunnlag for vekst og etablering nye selskaper.

Det er nedfelt fem forskningsområder:

1. Utvikle modellverktøy for fundamentale forhold. NTNU og SINTEF har gjennomført en rekke samarbeidsprosjekter med industrien for å kvantifisere hvordan materialer utvikler seg gjennom produksjonsprosesser. Det er behov for eksakte data for å beskrive materiales egenskaper under ulike forhold. Utvikling av dataverktøy for å kunne optimalisere produksjonen vil ha stor praktisk verdi for industrien.

2. Primær metallproduksjon. Metallproduksjon krever stor tilgang på gode råvarer og energi og det er knyttet store utslipp av CO2 til prosessene. Bedre kunnskap om råvarene, herunder ulike sporstoffer, er av felles interesse. Det samme gjelder prosessforbedringer som kan redusere energiforbruket. Som et eksempel er det teoretisk mulig å redusere energibruken for produksjon av ett tonn ferrosilisium fra 9550 kWh i dag til 5119 kWh, en reduksjon på nesten 50 prosent.

3. Raffinering og resirkulering. Resirkulering av metaller bli stadig viktigere, men for å kunne produsere metaller med ønskede egenskaper basert på resirkulert metall, må man kunne fjerne urenheter. Dessuten trengs forskning på utnyttelse av alle sidestrømmer og avfall/slagg fra egen produksjon.

4. Utslipp og miljø. Norske bedrifter ligger på verdenstoppen når det gjelder miljøstandarder og lave utslipp. Alle bruker best tilgjengelig teknologi (BAT), slik denne er internasjonalt beskrevet. Det er likevel en klar forventning, både fra industrien selv og omverdenen, om at man skal komme lenger enn i dag. Bedre forståelse for prosessene gir mulighet for bedre styring og rask korreksjon av avvik. Det gir også mulighet for grunnleggende forbedringer som vi gi mindre støv og lavere utslipp til vann og luft. Kontroll med avgasser og utnyttelse av energien i disse er viktige klima- og miljøtiltak, men også svært krevende fordi man samtidig må ha kontinuerlig, sikker og effektiv produksjon.

5. Metaller og samfunnet. Dette forskningsområdet baserer seg på tre fundamentale dilemmaer:

  • Produksjon av metaller baserer seg på begrensede råstoffer
  • Jordens tålegrenser er på mange områder allerede overskredet
  • Kapitalismen gir den mest effektive ressursutnyttelsen, men dagens sosiale og miljømessige utfordringer kan ikke løses gjennom bruk av markedskreftene alene.

Life cycle-analyser og analyser som viser hvordan produksjon og forbruk av metaller virker på samfunnet, er viktige for å gi bedre forståelse av ulike valgalternativer. Kommunikasjon med ulike stakeholdere og spredning av kunnskap er et viktig felt for dette forskningsområdet.

En annen viktig del av SFI’en er utdannelse. Totalt er det lagt opp til 15 nye PhD studier med fagområder innenfor de 5 forskningsområdene som er beskrevet.

 

Deltagerne er:

Akademia: NTNU, SINTEF og Teknova

Industrien: Hydro, Alcoa, Elkem, Eramet Norway, FESIL, Finnfjord, Glencore Manganese Norway, Wacker Chemical Norway, Tizir Titanium & Iron og Alstom. Glencore Nikkelverk og Boliden Odda (sinkproduksjon) vil antagelig gå inn som partnere fra 2018.

SFI Metal Production er i regi av Norges Forskningsråds SFI-program.